Hvilken intervalltrening har best effekt?

                                                              Da Sverre Andre tok sin mastergrad i idrettsfysiolog for noen år siden,  
gikk han i dybden på effekten av ulike intervalløkter.
Hva er mest effektiv av 4×4 minutters intervaller VS 4 blokker á 8 x 20 sekunders tabattaintervaller??
Les mere her om hva han fant i sin studie her:

SAMMENDRAG/KONKLUSJON:

Denne studien kan være av interesse for den generelle befolkningen som ønsker å forbedre sin fysiske form og helse, men også for idrettsutøvere som ønsker å forbedre sin fysiske kapasitet.
Siden vi ikke kan konkludere med at den ene økten er bedre enn den andre, går det mer på personens interesser, men hvis forbedring av hastigheten er et ekstra mål sammen med forbedring av den fysiske formen, er korte høyintensive intervaller det beste alternativet.

Forfattere:
Sverre Andre Valstad, Erna von Heimburg, Boye Welde, Roland van den Tillar

Sammenligning av lange og korte høyintensive intervalltreninger på løpeprestasjoner, fysiologiske og perseptuelle responser.

Denne studien sammenlignet effekten av lange -(4 × 4 min) og korte høyintensive intervaller (4 × 8 × 20 s) på løpeprestasjoner, fysiologiske og perseptuelle responser, og konsumert oksygenforbruk etter trening (EPOC).

Tolv friske studenter (8 menn, 4 kvinner; gjennomsnittsalder = 22 ± 2 år) utførte lange (90–95 % av makspuls) og korte (maksimal intensitet) bolker med høyintensiv intervalltrening (HIIT), der de løp på en ikke -motorisert tredemølle med samme total varighet på forskjellige dager.

Det totale volumet av konsumert oksygen under restitusjon var det samme i begge tilfeller (P = 0,21), mens de korte intervallene med høyintensiv trening ble utført med en raskere gjennomsnittlig løpehastighet (3,5 ± 0,18 vs. 2,95 ± 0,07 m/s), og med lavere RPEpust (måling av opplevd anstrengelse) sammenlignet med lange intervaller med høyintensiv trening. Blodlaktatkonsentrasjonen hadde også en tendens til å være lavere under de korte intervallene med høyintensiv trening, noe som indikerer at kortintervalltrening ble oppfattet som lettere enn langintervalltrening, selv om kardiovaskulære og metabolske responser var like. Videre varte EPOC signifikant lenger (83,4 ± 3,2 vs. 61,3 ± 27,9 min, P = 0,016) og hadde en tendens til å være høyere (8,02 ± 4,22 = vs. 5,70 ± 3,75 L O2, P = 0,053) etter korte intervaller enn etter lange treningsintervaller.

 

Artikkelen kan leses i sin helhet ved å klikke på lenken under.

 

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6225958/